Berner sennen er den største av de fire sennenhundrasene.

Rasens opprinnelses land er Sveits.

 

HISTORIKK:

Det er usikkert hvor gammel rasen er, og hvor den stammer fra, men det kan nevnes at en hund som likner svært meget på berner sennenhund er beskrevet av den romerske dikter Columellas allerede for 2000 år siden.

Se bare hva han skrev:

"Jeg snakker nå om en stille vokter av våre husdyr.  Finnes det et menneske som kan skremme vekk uønskede individ mer effektivt, en mer trofast følgesvenn, en mer ubestikkelig vokter av sin herre, enn disse hundene?  Derfor skulle alle bønder holde sin egen hund, og gi den prioritet og ansvar over alle sine dyr.  Den vil beskytte hans hus og gård, hans frukt, hans menn, familie og hans husdyr.  For å få en effektiv vokter av gården må en velge en stor, imponerende og kraftig hund, som med kraftig dyp stemme alene kan få uvedkommende til å flykte."

Og han fortsetter slik:

"Den skal være sort for å vokte huset, hvit for å vokte dyrene.  Hunden som vil skremme vekk uønskede må være sort, for hvis en tyv kommer om dagen vil hans sorte, blanke pels fylle tyven med frykt.  Men kommer tyven om natten, vil sort farge gjøre den usynlig og den kan angripe uten å bli sett.  Hunden skal være firkantet, faktisk kortere enn den er lang.  Hodet skal være imponerende stort, den mest viktige del av kroppen.  Ørene skal henge ned og øynene skal være mørke og avskrekkende.  Brystet skal være hvitt for å fremheve dens bredde og dermed vise styrke.  Den skal ha lang pels, frambeina skal være kraftige, bakbeina dekket med kraftig pels.  Halen ikke for lang, og den skal ha kraftige poter .  Dens natur skal ikke være for vennlig eller aggressiv.  Er den for vennlig mot alle, gjør den ingen forskjell på gårdens folk og en tyv.  Er den for aggressiv, angriper den gårdens folk.  Den må ikke streife omkring, men holde seg på sin plass som er stedet den skal vokte.  Den må være mer vaktsom enn ivrig."

I nyere tid er berner sennen kjent som en sveitsisk gårdshund, brukt av bønder, som trekkhund, til å frakte melk til meieriene, og som gjeter og vakthund for budskap og kyr.  Her skal det nevnes at sennenhunden har en egen teknikk  når den driver kyr - den snapper kyrne i hasene for å drive dem fremover.

På slutten av forrige århundre fantes det meget få sennenhunder.  Berner sennen fantes nesten utelukkende i Durrbachtal (syd for Bern).  Disse hundene ble derfor kalt "Durrbachler".  Her ble disse flotte, stolte hundene  brukt til å trekke melkekjerrer og drive kveg, samt vakthold.  Arbeid som de elsket.

Den første offentlige annerkjennelse av berner sennenhund som rase var ved en utstilling i Bern i 1904.  Hundene gikk da, som nevnt, under navnet "Durrbachler".

I 1908 ble den schweiziske kynolog Albert Heim forelsket i "Durrbaclerer, og han ga rasen navnet Berner Sennen.  Her er hva Heim skrev om sennenhundene:
"Alle sennenhunder er uten falskhet, behagelige og gode hus og familiehunder, som neppe overgås av andre raser.  Hengivenhet, trofasthet, årvåkenhet og forståelse utmerker dem.  En berner sennen er for meg den skjønneste hund som finnes"

UTDRAG AV RASEN STANDARD:

Helhetsinntrykk:  Langhåret, trefarget, over middelsstor.  Kraftig bygget, men harmonisk  og bevegelig. Velproporsjonert. Størrelse:  Mankehøyde:  Hanner 64- 70 cm ideelt 66 - 68 cm, , tisper: 58 - 66 cm, ideelt 60 - 63 cm. Hode:  Kraftig, med svak hvelvet skalle.  Grunn pannefure.  Tydelig stopp, sort nesebrusk og kraftig, middels lang neserygg.  Leppene skal ikke være for fyldige, men stramme og ha sorte lepperender. Øyne:  Mørkebrune, mandelformede, godt tilliggende øyelokksrender. Ører: Trekantete, lett avrundede, høyt ansatte, middels store, flatt hengende i hvile. Bitt: Komplett, kraftig saksebitt. Hals: Kraftig, muskuløs og middels lang.

Lemmer:  Forlemmer, bredstilte, rette og parallelle sett forfra, nesten loddrette, faste mellomhender. Baklemmer, sett bakfra, ikke for trange, temmelig lange, brede kraftige og muskuløse lår, tydelig knevinkel.  Kraftig og godt vinklet haseledd.

Poter:  Korte, runde godt sluttede.  Godt hvelvede tær.

Kropp:  Kraftig og kompakt, med fast og rett rygg.  Lenden skal være bred og kraftig, krysset mykt avrundet.  Brystet bredt og dypt, skal rekke til albuene og det skal være et velutviklet forbryst.  Underlinje/ buk skal ikke være opptrukket. Hale:  Busket, rekker minst ned til haseleddet.  Bæres hengende i hvile.  I høyde med ryggen eller lett over under bevegelse.

Bevegelser: Jordvinnende, sunne og jevne i alle gangarter. God steglengde i fronten, meget godt driv bak.  Rette og parallelle sett forfra og bakfra.

Pels: Lang, glatt eller bølget.Farge:   dyp sort bunnfarge med tanfarge på kinn, over øynene og på alle fire benene og brystet.  Hvit, ren symmetrisk tegning på hodet (snute og bliss).  Hvit, ubrutte tegninger på strupe og bryst, hvite poter og haletipp er ønsket.

Temperament/ adferd: Selvsikker, oppmerksom, vaktsom, modig, godmodig og hengiven overfor folk den kjenner.  Selvsikker og vennlig overfor fremmede, jevnt og rolig temperament.

BRUKSOMRÅDER:

Berneren er først og fremst en ypperlig familiehund.  Den er glad i barn,  uendelig trofast og meget avhengig av sin familie/flokk.

I og med at berner sennen er en meget lettlært hund,  er den også en meget allsidig hund.  Den kan brukes til meget, og den elsker å arbeide.   Den er en flott turkamerat,  og den bærer med glede sin kløvsekk på tur.

Den trekker med stor iver og stolthet kjerrer og pulk.  Det finnes bernere som  i dag, trekker handicappede i vogner på  turer.  Slike oppgaver er som skapt for en berner.  

Det finnes jo også andre aktiviteter.  Det finnes bernere som går lydighet.  Lydighet er en konkurranseform som går ut på at hunden gjør forskjellige øvelser på kommando fra fører.  Faktisk er det vært flere bernere som har blitt lydighetschampioner.  Pr i dag finnes det  bernere som konkurrerer i de høyere klasser.

Flere bruker berneren sin i agility.  Agility er kort fortalt en hinderløype for hund, hvor hunden skal forsere forskjellige hindre feilfritt og på kort tid. Her har også berneren utmerket seg som en lærevillig og egnet rase.  

Berner sennen er også en av de største rasene å se på eksteriørutstillinger.  Dette er en konkurranseform hvor man konkurrerer om å ha den vakreste, mest korrekte bygde hund, ovenfor enn gitt dommer.  Dette er en konkurranseform som krever meget av utstillerne, både med tanke på pelsstell, fremvisning og oppførsel i utstillingsringen.
Berneren er også egnet til forskjellige brukshundaktiviteter som for eksempel søk. Vi kan også nevne at det pr i dag finnes bernere som er redningshunder, ettersøkshunder og  lavinehunder.  

Men først og fremst er berner sennen en familiehund av første klasse, en hengiven, trofast venn og turkamerat!